Markedet for tre

Foto: Erik Burås / STUDIO B13

I følge konsulentselskapet Pöyry AS er det en økende internasjonal interesse for bruk av tre i byggeprosjekter. Fleretasjehus med rammekonstruksjon i tre har i dag en markedsandel på 10 prosent i Sverige og markedet vokser også raskt i Nord-Amerika. Den viktigste årsaken til interessen for bruk av tre skyldes de dokumenterte miljøegenskapene, men det appellerer også til både kvalitet og kulturarv, og er et prisgunstig alternativ.

Det at tre har et unikt CO2-avtrykk og er fornybart byggemateriale blir også fremhevet i SKOG22-rapporten. Fokus på byggematerialenes CO2-fotavtrykk blir nemlig helt nødvendig for at både byggsektoren og kommunene skal klare å bidra til å løse klimautfordringene. Økt bruk av tre kan derfor bli et viktig virkemiddel når norske kommuner skal bidra til å etterleve de krav som man forventer blir en del av den internasjonale klimaavtalen i desember 2015. I Oslo står man ovenfor den utfordringen at den totale energibruken i perioden 1994-2012 økte med 20 prosent. Befolkningsvekst med mye nybygging og gamle bygg med høyt energiforbruk er årsaken til vekst i energibruken, på tross av skjerpede energikrav i teknisk forskrift.

For nybygg skal klimautslippene nasjonalt reduseres med 50 prosent innen 2020 (målsetting for Bygg21). Dette kan totalt sett være medvirkende til å gi trebaserte konsepter store markedsmuligheter, og som igjen kan bidra til økt lokal næringsutvikling i Norge.

I følge SKOG22-rapporten spiller skogen en avgjørende rolle i det grønne skiftet. En samlet skog- og trenæring står bak en ambisjon om en omsetningsvekst til 180 milliarder innen 2045. Det tilsvarer en firedobling av omsetningen på 43 milliarder i 2045.

Interessen for bruk av massivtre i Norge har allerede økt, ikke minst etter at det i 1997 ble lovlig å bygge i tre over 3 etasjer. Ifølge informasjonsselskapet TreFokus AS har bruken av massivtre økt med 10 prosent årlig de siste årene og interessen er fortsatt økende.

Bare Trebruk AS har de senere årene vært involvert i oppføring av mer enn 11 byggeprosjekter av studentboliger og som bruker massivtre som sentral komponent. I tillegg skal det bygges 222 nye studentboliger i Drammen i massivtre. I Porsgrunn startet man i januar 2015 bygging av nye student boliger i massivtre.

På kommunalt/fylkeskommunalt nivå skjer det også en økning i bruken av massivtre, både gjennom bygging av nye skoler, sykehjem og idrettshaller – for å nevne de viktigste.

Flere fylker/kommuner har også tatt beslutninger som kan få positiv betydning for økt bruk av tre i offentlige bygg.

Østfold fylkeskommune har i sin økonomiplan for 2015-2018 vedtatt at alle nybygg skal vurderes å bygges i tre. Og at fylkeskommunen skal bruke sin egen innkjøpsmakt til næringsutvikling, verdiskapning og leverandørutvikling. Det er også en av årsakene til at Rakkestad kommune nå vurderer hvordan økt bruk av tre kan bidra til ny næringsutvikling og nye arbeidsplasser.

Larvik kommune har i sin klima- og energiplan for 2014-2022 sagt at i alle nye kommunale bygg eller ved rehabilitering, så skal tre vurderes i bærende konstruksjoner og fasader alene eller i kombinasjon med andre materialer.

I Aurskog-Høland har kommunen fått prosjektmidler fra Innovasjon Norge for å iverksette en mulighetsstudie og et forprosjekt for eventuelt bruk av massivtre i forbindelse med bygging av Bjørkelangen skole og et lokalmedisinsk senter. Kommunen har gjennom offentlig anbud (Doffin) søkt etter konsulent som kan bidra til å øke kommunens kompetanse og bistå i forbindelse med mulighetsstudie og forprosjekt.

Andre initiativ som vil kunne ha positiv betydning for utvikling av et større marked for bruk av massivtre i Norge er:

Internasjonalt har EU gjennom revidert bygningsenergidirektiv satt som målsetting at alle nye bygninger skal være ”nesten nullenergibygg” innen 2020. I Norge er det en nasjonal målsetting om å energieffektivisere byggsektoren og det er iverksatt en rekke virkemidler og incentiver for å få dette til, eksempelvis TEK 10 og opprettelsen av Enova. De senere årene er det gjennomført en rekke forbildeprosjekter knyttet til energi- og klimavennlige bygg, ikke minst som følge av prosjekter som ”Fremtidens byer” og ”Future Built. Det har nå avstedkommet en diskusjon om behovet for å gå fra enkeltstående bygg til mer karbonnøytrale boligområder. Dette var blant annet ett av temaene på BEST-konferansen til samarbeidsalliansen Osloregionen (4 fylkeskommuner og 75 kommuner) i februar 2016.

SINTEF Byggforsk har nylig laget en rapport hvor de tar til orde for karbonnøytrale boligområder og bruker blant annet byggingen av studentboligene i Drammen som et aktuelt eksempel. I rapporten tar de til orde for at for å få til dette kreves det spesialisert kunnskap allerede i reguleringsplanprosessen, blant annet knyttet til energiforsyningsløsninger, bygningsutforming, bygningsplassering og byggematerialer- og konstruksjonsvalg.

Regjeringen har i Stortingsmelding 13 (2014-2015), den såkalte klimameldingen, sagt at de ønsker å legge til rette for å øke avvirkningen av skog i Norge. Sammen med økt nyplanting (ung skog tar opp mer CO2 enn hogstmoden skog) og/eller videreforedling og bruk av tre i Norge som erstatter mer miljøbelastende råmaterialer som stål og betong, vil dette være viktige bidrag fra Norge til å redusere våre samlede klimautslipp. Dette vil samtidig også medføre økte muligheter for næringsutvikling innen skogbruksnæringen.

Regjeringen har også i sin tiltredelseserklæring sagt at de skal legge frem en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning, klimautfordringer og næringsinteresser ses i sammenheng. Det er ventet at regjeringen vil legge frem meldingen våren 2016, etter fremleggelsen av grønn skattekommisjon, og at energimeldingen vil inneholde ambisiøse og kvantifiserbare nasjonale mål for energieffektiviserin.

Innovasjon Norge, i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, har gjennom flere år hatt et trebasert innovasjonsprogram. Hovedformålet har vært å bidra til innovative løsninger med økt bruk av tre og leverandørutvikling i bransjen. Programmet har også koordinert et landsdekkende nettverk av regionale pådrivere innen innovativt trebruk, de såkalte ”tredriverne”. Tredrivernettverket er bygget opp av regionalt forankrede prosjekter – de fleste i regi av fylkeskommune, fylkesmann og næringsliv. To av disse prosjektene er Trebruk AS og Trebruk 014 AS, og som begge har som mål å øke bruken av tre som byggemateriale i regionen rundt Oslofjorden.

I følge konsulentselskapet Pöyry AS står bruken av tre foran noen åpenbare vekstmuligheter på mellomlang og lang sikt. Vekst og markedsmulighetene er ifølge Pöyry likevel ikke gitt, men kan påvirkes aktivt til ønsket posisjon ved hjelp av politiske virkemidler. De peker i den sammenheng særlig på retningslinjer for offentlig innkjøp og at man vurderer om ”Livsløpsanalyser” (LCA) bør gjøres obligatorisk for alle nye bygninger, for å øke bevisstheten om de miljømessige fordelene ved trebygg.

Disse forhold ble også nevnt i rapporten til Statsbygg i 2013 (”Tre for bygg og bygg i tre”). I forbindelse med St.melding 9 (2011-2012) om landbruks- og matpolitikken fikk nemlig Statsbygg oppgaven med å utrede bruken av tre i offentlige bygg. Utredningen som ble lagt frem i mars 2013 foreslår hvordan staten kunne bidra til økt bruk av tre i egne utbyggingsprosjekter der det er kostnadseffektivt, og hvordan staten kan bidra til å øke oppmerksomheten om trevirkets miljømessige fordeler generelt. Rapporten viser til at det er mulig å øke bruken av tre, men at det er viktig å overkomme særlig følgende barrierer:

  • Manglende kunnskap hos bestillere i offentlig sektor knyttet til hvilke krav som kan stilles til å bygge i tre (det er mulig gjennom både kommuneplaner, reguleringsplaner og innkjøpsreglement å stille krav til materialbruk, eksempelvis tre
  • Det finnes ingen tradisjon hos entreprenørene for å bygge større bygg i tre. Det innebærer at mange av de metodene, verktøyene og beregningsmetodene som eksisterer først og fremst er laget for betong/stål. Mange er derfor usikre på bruken av tre og opplever det som en risiko
  • Det finnes for få rådgivere, entreprenører og håndverkere (gjelder stor sett hele verdikjeden) med nødvendig kompetanse som kan gjøre byggeprosjekter i tre både sikre, effektive og lønnsomm

For å overkomme disse barrierene mener Statsbygg det offentlige har en spesiell rolle som:

  • Etterspørrere, for å øke markedsandel
  • Bestillere med kunnskap og kompetanse
  • Støttespiller for virksomheter som vil ta en risiko

Erfaringer så langt tilsier at kompetansebehovet løses ved gjennomføring av konkrete prosjekter. Dette bidrar til læring og utvikling. Alle ledd i verdikjeden ser nytten av denne kompetansehevingen.

I strategiplanen til samarbeidsprogrammet Bygg21 (Direktoratet for Byggkvalitet) står de overnevnte tre elementene også sentralt. Programmet legger avgjørende vekt på behovet for økt kompetanse og sier om bærekraft:

”Det må stimuleres til en grønn og livsløpsbasert verdiskaping. Viktige områder er energieffektivisering, klima- gassutslipp, forurensning, materialer og ressursbruk, god klimatilpasning og godt innemiljø.

De overnevnte forhold, inkludert behovet for økt kommunikasjon, tas også opp i en av delrapportene til SKOG22 (Rapport om Bygg).

Samlet sett innebærer det overnevnte at vi kan stå foran en positiv utvikling når det gjelder bruken av tre som byggemateriale i Norge de neste årene. Markedet i Norge er likevel fortsatt såpass lite at mye av det som brukes av materialer (ikke minst ferdigkomponenter) blir importert, særlig fra Østerrike, Sveits, Finland eller Sverige.

Fortsatt brukes tre som materiale først og fremst til småhus og ikke til større boligprosjekter, slik som fleretasjebygg i tre. Større etterspørsel i markedet (særlig fra offentlig sektor), økt bestillerkompetanse (særlig fra offentlig sektor), flere standarder kombinert med industrialisert modulbygg kan være viktige bidrag til å endre denne situasjon. Løser man disse utfordringene og barrierene kan dette på sikt gi muligheter for lokal næringsutvikling i Norge.

Kontakt oss

Ta kontakt med oss hvis du trenger mer informasjon eller veiledning.


E: postmottak@rakkestad.kommune.no
T: 69 22 55 00